Nærvert - Frivillighet i nabolaget – Enkelt å gi frivillighet i nærheten av hjemmet.
Bli en Nærvert og bidra til å forme ditt nabolag, som former deg og dine kjære.
Forskning konkluderer med at gode relasjoner gjør at vi har bedre helse og lever lengre.
Vi har mange uskrevne regler i samfunnet. En av dem er at det er unaturlig å snakke med fremmede eller folk du ikke kjenner godt. Forskning og analyser viser at denne regelen foringer vår helse og livskvalitet som reduserer vår levealder. Vi lever i et land som skårer høyt på tillit. Derfor ønsker vi å etablere en ny regel i samfunnet. Regel 1. Det er naturlig å snakke med en som du ser er en Nærvert og bygge relasjoner i nabolaget. Vi lager en struktur og nabolaget lager en kultur for Nærvert i nabolaget. Hvordan ønsker du å tilkjennegi at du er en Nærvert utendørs og innendørs? Ønsker du å bidra? Vi håper å høre fra deg.
Mange opplever at det er vanskelig å bygge sosiale nettverk i nærheten av hjemmet, med andre enn andre hundeiere og andre barneforeldre. Som Nærvert er det enkelt å bygge nye sosiale nettverk i nabolaget.
Nærvert har primært tilholdssted i Nærheten lokalet og er tuftet på frivillighet av de som ønsker å være en ressurs for andre uavhengig av alder. Nærmiljøet former hvordan Nærvert blir organisert for å dempe belastingen av eldrebølgen og gjøre alle i nabolaget til en ressurs hele livet og redusere ensomheten i nabolaget og gjøre nabolaget mer mangfoldig.
Det er en av grunnene til at 2/3 av de eldre ikke gir frivillighet. Norske pensjonisters bidrag til samfunnet gjennom frivillig innsats er årlig verdt 29 milliarder.
De gode møteplassene for uorganisert og uformell frivillighet må være i nabolag. Frivillig arbeid totalt er verdt 78 milliarder kroner i året.
Nærvert kan etableres i nabolag, før Nærheten lokalet er bygget. Det kan brukes til medvirkning av Nærkontoret.no og Nærværet.no som skal realiseres i Nærheten lokalene som også skal bli er et tilholdssted for Nærvert.no
I tillegg til å være en dele av Nærheten lokalet, kan Nærheten PropTech benyttes til gjenbruke ledige lokaler i nabolaget til Nærvert.no. Det vil bidra til et bedre mangfoldet i nabolag og bidra til å redusere stigmatisering i samfunnet.
Sosiale boformer som i dag oppleves som unorsk er egentlig urnorsk og en del av vår kulturarv. Landsloven av 1274 la grunnlaget for den mest vanlige boformen i Norge frem til vår tid, som var en form for "coworking, coliving og hospitality" i bygdesamfunn. Politiske reformer fra starten av 1800 tallet har gjort noe som er urnorsk, til noe som er fremmed og unorsk.
Magnus VI Lagabøte Håkonsson som var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280. Tilnavnet «Lagabøte», det vil si «Lovforbedreren», fikk han fordi han «bøtte» på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt på tingene i årene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Magnus Lagabøte sto også for den første Allmennings loven, som bokstavelig la grunnen for vår tids offentlige territorium, frie områder til allmenn disposisjonsrett. I år er det mange arrangementer som feirer at det er 750 år siden landsloven. Lagabøtes lovarbeid er en «merkestein» i europeisk rettshistorie i middelalderen. Han endret på mange måter Norge til et land med likeverd og deling som formet den mest vanlige boformen i Norge , som vi har glemt.