Magnus VI Lagabøte Håkonsson som var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280.Tilnavnet «Lagabøte», det vil si «Lovforbedreren», fikk han fordi han «bøtte» på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt på tingene i årene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Magnus Lagabøte sto også for den første Allmennings loven, som bokstavelig la grunnen for vår tids offentlige territorium, frie områder til allmenn disposisjonsrett. I år er det mange arrangementer som feirer at det er 750 år siden landsloven. Lagabøtes lovarbeider en «merkestein» i europeisk rettshistorie i middelalderen. Han endret på mange måter Norge til et land med likeverd og deling som formet den mest vanlige boformen i Norge, som er en sosialt bærekraftig boform. Nå som vi må bygge mer sosialt bærekraftig, kan vi lære mye av vår historie. Dette er en av inspirasjonskildene i arbeidet med å utvikle og bygge Nærheten lokaler som gir sosial bærekraft i nabolag.
Les mer om Landsloven i Aftenposten:
10 spørsmål om Magnus Lagabøtes landslov: Hvorfor er den viktig nå?
Landsloven fyller 750 år. Dette er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie.
Podcast: Dømt, skjebner fra middelalderen